Vår kjære Lupo

Så kom dagen vi lenge hadde fryktet ville komme.

Det er så ufattelig at du er borte Lupo! Men vi vet du er glad for å slippe nå. Det å kjenne hjertet ditt slå saktere og saktere å se deg lukke øynene for godt var fryktelig vondt! Det er nettopp det som er et av privilegiene med å være hund, at du slipper å lide. Vi savner deg så masse og tårene vil bare ikke slutte å trille...

Vi sitter igjen med masse gode minner fra de 7,5 årene vi fikk gleden av å beholde deg. Du etterlater deg et stort tomrom i våre hjerter og hverdag, som det vil ta lang tid å fylle igjen.

Tror Lita savner deg allerede, og hun så etter deg da vi kom hjem uten deg...

Sov godt Lupo, så sees vi igjen!